Ansatte
Å bevege seg – er det morsomste som finnes
    ( 19/02/2017 )
    Innhold levert av BarnehageForum , av: Jenny Linander
    Hva bør man tenke på når man skal legge til rette for bevegelsesaktiviteter med små barn?
    Last ned Word dokument Last ned word dokument
    Last ned PDF Last ned PDF (god for utskrift)
    Små barn elsker å røre på seg. De elsker å hoppe, springe og snurre rundt. Som pedagog kan du hjelpe de med å beholde den gode følelsen med å bruke kroppen, oppover i alderen.

    En kjølig februarformiddag treffer jeg Tomas Andrèn for en prat over en kopp kaffe. Vi skal snakke om det som Tomas brenner for, nemlig å få alle barn og ungdommer til å synes at bevegelse er det morsomste som finnes.

    Her legger barnehagen en viktig grunn i å fange bevegelsesgleden. Barnehagen er det første steget i et langsiktig folkehelsearbeid som siden må fortsette gjennom hele skolen, sier Tomas engasjert.

    Kunnskap og planlegging

    For å lykkes med dette som pedagog er kunnskap og planlegging helt vesentlig, mener Tomas.

    Å arbeide med barn er som å være jazzmusiker. For en jazzmusiker må de musikalske grunnene sitte og man må øve hele tiden, utvikle sine kunnskaper og utfordre seg selv. Først da kan man improvisere, og forholde seg til de andre i gruppen, og til slutt i samarbeid finne tilbake til temaet. Parallellene til å arbeide i en barnegruppe er slående.

    Tilbake til den røde tråden

    I min planlegging må jeg ta hensyn til at barn ikke alltid oppfatter og reagerer på mine instruksjoner slik jeg hadde tenkt, fortsetter Tomas. Å tenke gjennom ulike alternative hendelsesforløp og veier for å nå tilbake til den røde tråden, gjør at jeg har lettere for å følge med på barnas spontane ideer. Det gjør også at barna blir mer delaktige. Jeg som pedagog trenger ikke være urolig for at det skal bli kaos, ettersom jeg har flere ulike veier tilbake til mitt tema. Der jeg kan samle alle og avslutte bevegelsesstunden på en bra måte.

    Lite prat og mye bevegelse

    Målet med en bevegelsesstund – uansett og den skjer inne på lekerommet, på barnehagens uteområde, på en forballbane, eller i en gymsal – er at det skal bli lite prat og mye bevegelse som står i fokus.

    Mye bevegelse og lite prat blir resultatet hvis jeg legger opp til korte instruksjoner og lengre bevegelses intervall, sier Tomas. Det er også viktig å holde alle barn i bevegelse hele tiden med så lite ventetid som mulig.

    Barn liker å gjøre det de er gode på

    Bevegelsesstundene må ikke bli slurvete og  tilfeldig lagt opp – derimot er gjentagelse ingen problem når man arbeider med små barn. Hvordan henger dette sammen?

    Barn liker å gjøre det de er gode på. Og det gjelder at alle må kjenne seg dyktige. Ettersom de som allerede kan en bevegelse, gjerne gjør de om og om igjen trenger man ikke være redd for å repetere den til alle kan den. Da fortsetter man en stund til, slik at de som var sist med å lære seg den også får kjenne at de kan og er dyktige. Det som er viktig er å variere – å sette grunnen først og siden legge på ulike variasjoner, akkurat som jazzmusikeren. Her handler det kanskje om å gjøre det litt enkelt å legge til armbevegelser, klappe i hendene, fortelle en historie til bevegelsene, bruke en ball den ene gangen og kanskje en ertepose neste gang. Mulighetene er uendelige – basisbevegelsen den samme. På denne måten rekker alle å kjenne seg dyktige og sett. Og gjentagelse blir ikke tilfeldig og slurvete.

    Hvem er Tomas Andrèn?

    Tomas Andrén har en bakgrunn som tikjempere og er utdannet i lederskap. Han har arbeidet med barn og ungdommer i alderen 3-19 år og har undervist i idrett. Sammen med Anna Andrèn, som er idrettslærer, har han mange år lagt opp kurs for lærere og førskolelærere. Tomas og Anna har merket seg at barnehagens førskolelærere har en genuin interesse for dette med bevegelse og helse hos barn, og en vilje til å tenke nytt.

    De har sett at det finnes et stort behov for tips om praktiske aktiviteter som kan hjelpe pedagogene å bygge opp en verktøykasse å hente inspirasjon fra. På sine kurs snakker de ogosoå en hel del omkring ”Hvordan skal vi legge opp en bevegelsesstund?” Hvordan kan vi komme på nye ideer?” og ”Hvordan skal vi tenke omkring variasjon?”