Ansatte
Barns bidrag til kvalitet i barnehagen
    ( 17/01/2017 )
    Innhold levert av BarnehageForum , av: Frode Søbstad
    edf40wrjww2utHPContent:ShortText
    Hva er barnehagekvalitet? Det er mange tilnærminger å velge mellom dersom vi vil prøve å besvare dette spørsmålet
    Last ned PDF Last ned PDF (god for utskrift)

    Selv har jeg flere ganger tidligere bidratt med min definisjon av begrepet (Søbstad 2002, Kvistad & Søbstad 2005). Jeg har også bidratt med innspill til arbeidet med kvalitet i barnehagen i rapporten Klar, Ferdig, Gå! Tyngre satsing på de små (2005).

     

    Innledning

    Mange andre har også bidratt med teori og empiri i den løpende debatten om den gode barnehagen. Men felles for de fleste innspillene om barnehagekvalitet er at de kommer fra voksne. Hva mener barna i barnehagen om kvalitet? Hva er deres bidrag til å utvikle barnehagens kvalitet? Dette perspektivet mener jeg må komme mer fram. Men hvordan kan vi voksne vite hva barna mener og gjør i forhold til kvalitet i barnehagen?

    Kan vi fange barneperspektivene?

    I likhet med oss voksne har hvert barn sitt perspektiv å gå ut fra når det skal ta stilling til de store og de små spørsmålene i tilværelsen. Det jaktes ikke lenger på ett barneperspektiv, men på de mange fasettene vi kan oppdage i barns oppfatninger (Kjørholt, 1991). Barna blir i dag forskningsdeltakere, de medvirker i utforskningen av barnehagens virkelighet. De blir veivisere og de medvirker til at de opplysningene vi får fra barnehagen er nøyaktige og gyldige. Gjennom pedagogisk dokumentasjon kan barna bidra i refleksjonsarbeidet om kvalitet i barnehagen. Men i siste instans er det voksne som skriftlig formulerer det barna uttrykker gjennom intervju, barnesamtaler, gruppediskusjoner, praksisfortellinger, tegninger og andre uttrykk (Løkken og Søbstad 2006). I dette vil det alltid ligge mange muligheter for feiltolkninger og unøyaktigheter. Vi kan aldri være sikre på om det vi rapporterer egentlig er det barna mener. Vi kan vel av og til være usikre på hva vi selv mener også? På tross av all usikkerhet er det i alle fall nødvendig at noen i alle fall prøver å lytte til hva barna har på hjertet og rapportere det så nøyaktig som de makter det. Foreløpig finnes det ingen landsomfattende undersøkelser av barns syn på den gode barnehagen (Klar, Ferdig, Gå! 2005:53), men en slik studie kunne gitt verdifull kunnskap om barnas perspektiver på sin egen institusjon. Derfor må vi bruke kilder som er mer avgrensede.

    Hva er barnas meninger om barnehagen?

    I prosjektet Den norske barnehagekvaliteten ble barn i 4-5-årsalderen stilt en rekke spørsmål om livet i barnehagen. I løpet av en toårsperiode var det tre intervjurunder med barna, og det ble gjennomført i alt 290 barneintervjuer. Spørsmålet om medvirkning var blant de viktigste temaene som ble fokusert. Sammen med Kari Kvistad har jeg omtalt våre funn i flere rapporter og en bok (Kvistad, 2003; Kvistad & Søbstad 2005; Søbstad 2002 og 2004). I dette bidraget vil jeg trekke fram noen enkeltsvar og tendenser vi fikk i intervjuer med barn og voksne som særlig omhandler syn på kvalitet og på barns medvirkning til å utvikle barnehagekvaliteten. Det er selvsagt ikke mulig å stille barn i barnehagen direkte spørsmål om deres oppfatning av kvaliteten på den institusjonen de er knyttet til, men indirekte kan vi få relativt klare bilder av hvordan de opplever sin tilværelse i barnehagen.

    Barna er fornøyde med livet i barnehagen - stort sett

    Det viktigste spørsmålet vi stilte barna var om de likte å gå i barnehagen. Svarene var ganske klare: 94 % av barna likte å gå i barnehagen. Andre studier opererer med tilsvarende tall. Ikke minst var det sterkt å høre hvor entusiastisk mange barn svarte ja på når de fikk trivselsspørsmålet. Alle barnehagebarna likte å leke med andre barn. Sosiale relasjoner synes å være svært viktig, for barnehagebarn som for voksne (Søbstad 2004:33-34). I tillegg trives de godt med de fleste voksenstyrte aktivitetene i barnehagen, men noe mindre med intellektuelt betonte og stillesittende aktiviteter (Søbstad, 2002). I møte med mange barn er mitt inntrykk av at så å si alle barn har et godt liv i barnehagen, og de kan uttrykke ganske så tydelig hva de setter pris på. Lek, uteaktiviteter og vennskap er nok blant de faktorene som teller mye når barna uttrykker sin tilfredshet med barnehagen. 86 % av barna hadde mange venner i barnehagen og 9 % sa at de hadde en venn. Noen barn sier at de vil være alene. Selv om det absolutt finnes barn som kan oppleve ensomhet i barnehagen, er det nok få som ikke finner noen å være sammen med i barnehagen. Vennskap og sosialt samspill spiller i alle fall en viktig rolle i vurderingen om barnehagen er et godt sted å være for barna.

    Hva mener barna er en trussel for kvaliteten?

    Mobbing er et fenomen som også kan identifiseres i barnehagen (Midtsand, Monstad & Søbstad 2004). Mange barn svarer at andre barn slår, dytter eller plager dem andre måter. Noen stenges også ute fra leken. Flere undersøkelser i Norge viser at mobbing er mer utbredt enn en skulle anta (Kvistad og Søbstad 2005:57-58), og anslagsvis 6-8 % er mye plaget (Midtsand, Monstad og Søbstad 2004:52). For de barna som er utsatt for dette er mobbingen en alvorlig trussel for helse og trivsel. Derfor er det viktig at kampen mot mobbing starter i barnehagen. I skolen kan det være for sent. Da er de sosiale mønstrene ofte fastlagt. Det er forøvrig interessant at barna selv sier at hvis de får bestemme så vil de at "ingen skal stenges ute av leken" eller "at vi leker oss sammen hver dag" (Søbstad 2002:26-27). Disse enkeltutsagnene viser at barn selv ønsker at det finnes normer og regler som hindrer barn å ødelegge det sosiale samspillet i barnehagen.

    Medvirkning er viktig

    Barns medvirkning har fått mye fokus de siste årene, med rette. Vi begynner å skjønne at mange barn ikke er fornøyd med maktbalansen i barnehagen. I prosjektet Den norske barnehagekvaliteten registrerte vi mange utsagn der barn sa at de voksne bestemte alt, eller i hvert fall veldig mye. Noen barn var også svært konkrete på dette punktet. De nevner at de ikke får være på de ansattes pauserom, at de ikke skal løpe i gangene, ikke forstyrre andre barn under maten, eller at de må gå på do før samlingsstunden. Vi merket oss ellers at i løpet av en knapp toårsperiode så var andelen barnehagebarn som ville bestemme mer økt med rundt 10 % (Søbstad 2004:36). Noen av barnehagene som deltok i prosjektet hadde også jobbet med barns medvirkning, og det så ut som om økt deltakelse ga ønsker om mer medvirkning. Hva ønsker barna å få mer innflytelse over? Først og fremst handler det om leken, hvem de skal leke med, når og hvor de skal leke. Noen vil også ha innflytelse over innkjøp av nye leketøy. Som nevnt har også en del barn gode synspunkter på normer og regler i barnehagen.

    Sammenfattende kan en si at en god barnehage fra barnas synsvinkel synes å være en arena der barn får leke, har venner og kan drive på med morsomme aktiviteter. Barn ønsker seg gode sosiale relasjoner og synes det er dumt når andre barn plager dem. De vil ha økt medvirkning og styring over det de driver med i barnehagehverdagen.

    Hvilken rolle har barna i utvikling av barnehagekvaliteten?

    Som nevnt er det vanskelig å vite direkte hva barn oppfatter som barnehagekvalitet. På samme måte er det problematisk å få høre fra deres munn hvilken rolle de har i å utvikle kvaliteten av den barnehagen de tilhører. Derfor må vi gå til de barnehageansatte for å få deres oppfatning av hvilken rolle barna har. I vår undersøkelse spurte vi de ansatte om foreldrenes og barnas rolle i utvikling av kvalitet. Mens foreldre ble vurdert å ha forholdsvis liten innflytelse over kvalitetsutviklingen, mente 90 % av personalet at barna deltok i dette arbeidet (Søbstad 2004:49). En ting er at barna ble forskningsdeltakere gjennom at det ble intervjuet flere ganger og at de ellers bidro på barnemøter og i uformelle samtaler. Men flere av de voksne nevnte at barna påvirket kvaliteten gjennom sin væremåte, gjennom lek og sosialt samspill med voksne. I sin drøfting av medvirkningsbegrepet gir Berit Bae (1996:8) en vid fortolkning av begrepet i retning av "barns rett til å få støtte i å uttrykke seg, bli synlig og ha en virkning i en sosial sammenheng". Jeg oppfatter denne definisjonen som god og dekkende for hvordan de ansatte i vårt prosjekt prøvde å beskrive hvordan barna hadde innflytelse på kvalitetsutviklingen. De nevnte barnas stemmer i barnemøter, gruppesamtaler, under intervjuer eller i uformelle samtaler. Men samtidig hadde de ansatte også blitt flinkere til å ta barnas perspektiver gjennom observasjoner, loggbok, praksisfortellinger og foto. De så barna mer og de ble flinkere til å lytte til dem. En ansatt sa at "vi får høre hva de er fornøyd med, misfornøyd med, og hva de ønsker annerledes". En annen sa: "Barna er aktivt med på å utvikle kvaliteten i barnehagen. Vi drar barna aktivt inn i prosjektet, det har vi som mål". En tredje sa at barna "er blitt flinkere til å komme med ønsker. Jeg tror de forstår at det de sier får betydning for barnehagedagen (Søbstad, 2004:50). Det er neppe tvil om at de ansatte i barnehagene som deltok i vårt prosjekt hadde fått økt bevissthet om sin rolle i samspill med barna. De fikk flere perspektiver på det som skjer i barnehagen og tok ikke alt for gitt. Alle ansatte mente at barnehagen var blitt bedre gjennom prosjektet og flere nevnte at en grunn til dette var at barna ble tatt mer på alvor.

    Men det var ikke bare de barnas argumenter og perspektiver som fikk de ansatte til å skjerpe seg. En ansatt sa at barna "kommer til barnehagen med godt humør som smitter over på oss voksne", en annen sa at "de er der. Med sitt humør og væremåte" (op.cit.). Her rører vi med noe viktig. Gjennom sine nysgjerrige spørsmål, sin lekende væremåte, lek og humor blir barnas tilstedeværelse som et friskt pust inn i barnehagen. De kan tenke nytt, de kommer av og til med merkelige og urealistiske forslag som må legges til side, men samtidig kan også de bidra med mange gode og kreative løsninger. Den lekende og åpne væremåten til tilværelsen tror jeg er grunnleggende for å forstå hvordan barna påvirker utviklingen av kvalitet i barnehagen.

    Avslutning

    I rapporten Klar, Ferdig, Gå! (2005:85-86) oppsummeres det at barn trenger gode barnehager som forutsetter kompetanse, bedre forvaltning av barnehagesektoren på flere nivå, samt mer forskning og dokumentasjon. Alt dette er selvsagt viktig. Vi trenger å forbedre rammefaktorene for å styrke kvaliteten i barnehagen. Men kjernen i kvalitetsutviklingen tror jeg ligger i mer fokus på barna. Det kan vi blant annet få gjennom flere observasjoner, praksisfortellinger, intervjuer, videoopptak, fotomontasjer og utstillinger av barns produkter. Men det viktigste tror jeg skjer gjennom økt deltagelse, fellesskap i opplevelser og dialog mellom alle som er knyttet til barnehagen. Uten å idealisere barns bidrag til en bedre barnehage mener jeg å ha erfart at barna har en nøkkelrolle i å utvikle barnehagekvaliteten.

    LITTERATUR

    Bae, B. (1996) Perspektiver på barns medvirkning i barnehage. I: Temahefte om barns medvirkning. Oslo: Kunnskapsdepartementet, 6-27.
    Kjørholt, A. T. (1991) Barneperspektivet: Romantistiske frihetslengsler og nostalgisk søken etter en tapt barndom, eller nye erkjennelsesdimensjoner? Barn nr.1/91, s.66-70.
    Klar, Ferdig, Gå! Tyngre satsing på de små (2005) Oslo: BFD.
    Kvistad, K. (2003) Underveis - alltid? Andre rapport fra prosjektet "Den norske barnehagekvaliteten". Trondheim: DMMHs publikasjonsserie nr.1/03.
    Kvistad, K. & Søbstad, F. (2005) Kvalitetsarbeid i barnehagen. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.
    Løkken, G. & Søbstad, F. (2006) Observasjon og intervju i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget
    Midtsand, M., Monstad, B. & Søbstad, F. (2004) Tiltak mot mobbing starter i barnehagen. Trondheim: DMMHs publikasjonsserie nr.2/04.
    Søbstad, F. (2002) Jaktstart på kjennetegn ved den gode barnehagen. Første rapport fra prosjektet "Den norske barnehagekvaliteten". Trondheim: DMMHs publikasjonsserie nr.2/02.
    Søbstad, F. (2004) Mot stadig nye mål...Tredje rapport fra prosjektet "Den norske barnehagekvaliteten". Trondheim: DMMHs publikasjonsserie nr.1/04.
    Temahefte om barns medvirkning (2006) Oslo: Kunnskapsdepart