Ansatte
La være å øve på tall og bokstaver
    ( 26/02/2018 )
    Innhold levert av BarnehageForum , av: Av Ingrid Pramling Samuelsson
    Høytlesing er kanskje den viktigste starten på leseprosessen.
    Last ned Word dokument Last ned word dokument
    Last ned PDF Last ned PDF (god for utskrift)

    100 grunner til ikke å la barn trene på bokstaver og tall som en forberedelse til skolen

    At barnehagen vekker interessen hos barn for å lære og ville uttrykke seg, er avgjørende for barnets lese- og skriveutvikling – ikke trening av tall og bokstaver 

    ”Nå skal det bli mer tall og bokstaver i barnehagen”, deklarerte Jan Björklund når barnehageløftet ble presentert for noen uker siden. Hvis Björklund mener at det skulle være et uttrykk for at vi skal få en mer ”pedagogisk förskola” ved at barn lærer seg bokstaver og tall, så mener jeg at det heller er et uttrykk for deg motsatte, det er et uttrykk for en mindre avansert ambisjon en hva vi har i dag i barnehagen. Å lære seg å skrive bokstaver og tall er kanskje det minst viktige når det er snakk om å utvikle seg til å bli en lese- og skrivekyndig person.

    Å bli en lese- og skrivekyndig person innbefatter så uhorvelig mye mer enn dette. Og dette ”mye mer” er barn involvert i hver eneste dag fra tidlig alder. I familien får barn erfaringer av ulike slag. Aviser, datamaskiner, TV og en mengde andre medier som har symboler av ulike slag. Livet i det moderne samfunnet er et samfunn fullt av lese- og skriftspråk for voksne, og barn befinner seg hele tiden i denne kulturen. Gjennom dette overøses barn av den skriftspråklige kulturen.

    Men også i barnas egen verden med lek og leketøy av ulikt slag, trer symboler fram som barn oftest behersker lenge før de har lært seg å lese og skrive.

    Carina Fast (2008) peker i sin bok Literacy – i familj, förskola og skola, på at utviklingen av fantasi i leken er en viktig faktor for å bli lese- og skrivekyndig fordi det er samme prosess av abstraksjon som barnet bruker i lekens fantasi som de har behov for når de skal skape mening i skrivingen og lesingen. Carina Fast viser også hvordan det moderne samfunnet tilbyr barn uendelige muligheter og veier inn i den skriftsspråklige verden

    Fortellinger

    Barn blir tidlig introdusert for fortellinger, dels gjennom at andre forteller for dem, og dels gjennom at de selv blir oppmuntret til å fortelle. Oppmuntre gjerne barn til å gjenfortelle historier. Gjennom dette lærer barn både fortellingens struktur og språkets oppbygging

    Bilder

    Gjennom billedboken gis barn forutsetninger for å tolke. Dette er en vesentlig veg for å lære seg å ”lese” kulturens koder. Anna Sparrman (2002) viser gjennom sin avhandling hvordan hele tilværelsen organiseres gjennom visuelle prinsipper. La barna fortelle om bilder!

    Høytlesing

    Høytlesing er kanskje den viktigste starten på leseprosessen, og dette bør være en selvfølge at barnehagen gjør masse av. Dessverre ser det ut som om man oftest leser for en hel gruppe av barn samtidig. Men barn trenger også å bli les for i veldig små grupper slik at de kan kommunisere og stille spørsmål om det de ser eller lurer på. Pedagoger blir i blant overrasket over hvor mye kunnskap små barn har, og dette kommer oftest best fram når de sitter alene sammen med en voksen og får lov til å se, peke og kommunisere omkring bilder og tekst. (Mellgren & Gustafsson)

    Les mye for alle barn fra tidlig alder, gjerne i små grupper!  

    Å leke med språket

    Dette er en annet viktig aspekt av å bli skriftsspråklig. Barn kan oppleve en glede i at det finnes en viss rytme eller lyd i et vers eller i ord som gjentas. Rim er vanlig i barnehagen og barn synes det er  morsomt å leke med rim og regler. Musikk bidrar også med rytme og rim som er viktig i lese- og skriveprosessen. Viser handler om noen ting og har gjerne et innhold som man kan snakke om på samme måte som et bilde. Lek og finn på rytmer, rim og andre lydlige uttrykk sammen!

    Serier

    Voksne ser ofte på serier som dårligere litteratur enn bøker. Men barn elsker serier og kan få en støtte i sitt meningsskapende i bildene når de skal begynne å lese selv. Det Wohlin og Asplund – Carlsson (1994) viser i sin bok er at barn som tidlig har begynt å lese serier, ofte klarer seg veldig bra i sin leseutvikling. Barn som leser ”kiosklitteratur” det vil si langseriebøker, serietidsskrifter og de gode bøkene på skolen og biblioteket blir storlesere og får da både hastighet og volum i sin lesing. De leser mer enn dobbelt så mye som de svake leserne som kanskje bare leser skolens bok og ikke noe mer. Så da kan man vel si at lesing av serier ikke er å forakte. La barna lese serier, også i barnehagen!

    Film, video og datamaskiner

    Disse mediene fyller barns verden på en helt annen måte i dag enn det gjorde for tidligere generasjoner. Barn ”leser” hendelser i filmer. Her er det viktig at de voksne hjelper barn til å gjøre koblinger og nyansere hva som er fantasi og virkelighet. Flere forskere har vist at populærkulturen hjelper barn til å utvikle lese- og skriveferdighetene på en positiv måte. Ulike figurer står for ulike karakterer og fortellingene fra filmen kan du ofte se igjen i andre objekter i barns lek. På samme måte kan barn være konsentrert over lang tid når de arbeider med ulike interaktive spill på datamaskinen. Dette krever at barnet hele tiden ”leser” på sin måte og prøver å gjøre bruk av ulike symboler. Noen ganger kan man bli overrasket over hvordan barn er i stand til å navigere seg gjennom ganske vanskelige spill, selv om barnet ikke formelt kan lese.

    Se barns populærkultur som viktig for skriftspråket!

    Barn begynner også å produsere sine egne tekster i form av bilder, symboler eller bokstaver hvis de lever i et miljø der dette har en funksjon, og de får utfordringer å kommunisere med noen i skrift.

    Oppmuntre barna til sin egen tekstproduksjon!

    For å få et barn til å bli skriftspråklig er det viktig å få barnet interessert i å ville vite og ville uttrykke seg på ulike måter. Han eller hun trenger å få utviklet en identitet som en skriftspråklig person og som vi ser av denne korte teksten, så er mulighetene uendelige i barnehagens sammenheng. Men det gjelder som pedagog å ta del i barns kultur og det som opptar deres liv.

    Det er da man får en plattform og en oversikt slik at en blir i stand til å utfordre barna til å få interesse og ville utrykke seg både verbalt og i skriftlig form - det er slik barnet blir en skriftspråklig person som tar i bruk sine ferdigheter og forståelse – Ved å sette barn til å trene på bokstaver og tall uten noen sammenheng kan denne interessen fort dø ut.

    Referanser

    Wåhlin, K. och Asplund Carlsson, M. (1994). Barnens tre bibliotek. Läsning av fiktionsböcker i slukaråldern. Stockholm/Stehag: Symposion.

    Fast, C. (2008). Literacy . i familj, förskola och skola. Lund: Studentlitteratur.

    Mellgren, E. & Gustafsson, K. (i tryck). Språk och kommunikation. I S. Sheridan, I. Pramling Samuelsson & E. Johansson (Red). Barns tidiga lärande. En tvärsnittsstudie av förskolans bidrag till barns lärande. Göteborg: Acta Universitatis Gothoburgensis.

    Sparrman, A. (2002).Visuell kultur i barns vardagsliv – bilder, medier och praktiker. Linköping Studies in Art and Scence, 250, Linköping: Linköpings universitet.